(9 svar)

DreamHost P.S. for alle penga

Da DreamHost i begynnelsen av august i år lanserte DreamHost P.S., en slags privat virtuell server, var jeg svært interessert, for det har slettes ikke vært problemfritt for nettstedene jeg har hatt på deres delte servere. Etter litt betenkningstid, etterfulgt av flere uker på venteliste, fikk jeg omsider min egen private DreamHost-server – den heter asle.

Fristelsen ble for stor

Etter at jeg i lengre tid hadde sett mine «medbloggere» og andre bekjente, én etter én flytte sine nettsteder til DreamHost, falt jeg til slutt for fristelsen selv og flyttet alle mine nettsteder til «drømmehosten».

Det føles som en evighet siden, men når jeg sjekker kalenderen, har jeg ikke vært kunde hos dem lengre enn siden februar 2007. Siden den gang har jeg kort oppsummert latt meg underholde av en mengde hysterisk morsomme nyhetsbrev og bloggposter, kost meg med noe jeg antar er markedets beste og mest omfattende administrasjonspanel for webhotell, uendelig mer lagringsplass og båndbredde enn jeg noensinne vil bli i stand til å bruke, for ikke å snakke om muligheten til å legge til uendelige mengder domener, databaser og e-postkontoer, bare for å nevne noe – alt dette i én konto for omtrent åtte dollar måneden.

Regnestykket var ikke vanskelig, ved å flytte mine nettsteder til DreamHost kom jeg til å spare mer enn ti tusen kroner per år!

Drømmehosten som ga mareritt

Dessverre opplevde jeg allerede fra dag én problemer, det være seg treg nedlasting av nettsidene, trege databaser og FTP-problemer, til periodevis hyppig nedetid. Når jeg i ettertid kikker på arkivet over mine henvendelser til DreamHosts brukerstøtte (som forøvrig er veldig god), er den på så mange sider at jeg ikke orker å telle dem!

Når det er sagt, har det vært korte perioder uten problemer, men slikt lever man ikke lenge på, ikke jeg i hvert fall.

Joda, jøss, selvfølgelig kan dere si jeg har vært uheldig, og peke på hvordan dere selv nesten ikke har opplevd noen problemer med drømmehosten deres – det hjelper meg bare så pokkers lite.

Reddet av DreamHost P.S.

For å være helt ærlig var jeg på tampen til å si opp mitt kundeforhold med dem, for jeg orket ikke flere mareritt, men så kom redningen! Den kom i en bloggpost 2. august, godt kamuflert i et par avsnitt på slutten av artikkelen:

– Nonetheless, for some reason, we're now proud to announce our first entirely new product in a lonnnng time: the massively simple, tremendously useful, surprisingly cheap, and enticingly prestigious, currently invite-only DreamHost PS!

Invitasjon, hmm? Tenkte jeg, og klikket meg videre til dreamhostps.com for å lese mer – men det skulle ta flere uker før jeg skjønte hva de mente med «invite-only». Det var først da jeg fant på å ta en titt på kildekoden jeg skjønte det – at det bare var tull – det finnes ingen invitasjonskoder, og det finnes ingen måte å bli invitert på!

For ved å kikke på kildekoden til invitasjonsskjemaet øverst på siden (avbildet nedenfor), er det åpenbart at skjemaet ikke er i stand til å sende inn noe som helst:

<div id="invite">
<form class="fancyform" action="?" method="get">
<label for="code">Enter your invitation code:</label>
<input type="text" id="code"/>
</form>
</div><!--invite-->

For action="?" er tross alt ikke i stand til å gjøre stort med en eventuell invitasjonskode! Det er kanskje ikke rart de ler?

– As great as this all sounds, DreamHost PS is invitation only for now! HA HA!, står det på dreamhostps.com.

Uansett, for å forklare dette kort og greit på DreamHosts vegne, trenger du altså ingen invitasjonskode – for å få deg din egen DreamHost P.S. server, må du først opprette en vanlig konto, og først da kan du bestille en oppgradering til P.S.

Hva er DreamHost P.S?

DreamHost P.S. står for DreamHost Private Servers, men kan vel ikke akkurat sammenlignes med andre virtuelle private servere på markedet – for på tross av at man flyttes til P.S., får man fortsatt sin båndbredde og lagringsplass fra den gamle delte serveren man var på tidligere, det er kun de andre ressursene man nå har for seg selv. Dette synes jeg er helt greit. Derimot var det ikke like greit at P.S. ikke gjaldt databasene også – men det skulle ikke ta mer enn noen få dager før de også lanserte P.S. for MySQL, dog som et eget produkt adskilt fra P.S. for webservere.

DreamHost PS MySQL ble annonsert i en bloggpost 5. august med ordene:

– We've now got DreamHost PS MySQL. Eat THAT, commenters. [..] DreamHost PS MySQL is completely separate from regular DreamHost PS.

Serveren min heter asle!

Jupp, jepp! Med P.S. kan jeg navngi min egen server, og den heter nå asle, og jeg koser meg like mye hver gang jeg logger meg på FTP med adressen asle.dreamhost.com – kult, ikke sant?!

Derimot har jeg enda ikke fått min P.S. for MySQL, og ser dessverre ut til å ende opp med å vente enda en stund på den, for da jeg purret på dem, fikk jeg følgende svar:

– Hey there, Unfortunately, the mysql servers aren't quite ready yet. They're still under testing, and won't be ready for another month or so. You're already on the waiting list, and don't have to do anything! When they're ready, you'll get moved shortly after! If there's anything else I can help you with, let me know!, skrev «Joshua» 13. november.

Merkbart bedre med P.S.

På tross av at jeg ikke har fått min P.S. for MySQL enda, lover det foreløpig svært godt – for jeg har ikke opplevd treghet i lastingen av noen av mine nettsider, og ei heller hatt andre problemer siden jeg ble flyttet – for ikke å snakke om at nettsidene mine stabilt lastes mye raskere enn de noensinne har gjort hos dem før, og hvis resultatet blir like godt for «databasesidene» mine når jeg også får P.S. for MySQL, ja da begynner jeg virkelig å bli fornøyd – for jeg har «sansen» for DreamHost som selskap, og ønsker virkelig å kunne bli værende hos dem.

Artig med statistikk

En artig ting med P.S. er at jeg får tilgang på generell statistikk over serverressursene jeg bruker. Den skal visstnok bli oppdatert i sanntid, og måler hvor mye jeg forbruker målt i MHz/MB. Jeg kan til enhver tid justere hvor mange MHz/MB jeg ønsker å sikre meg, og endringene trer nesten umiddelbart i kraft (se skjermskuddet nedenfor). Akkurat nå betaler jeg for 257 MHz/MB men forbruker ikke mer enn i underkant av 200 på det meste.

Nå har jeg ikke fått eksperimentert så mye enda, men tror kanskje det lønner seg å ha litt klaring, altså at jeg ikke tyner den helt på grensen av hva jeg faktisk bruker. Det var i hvert fall slik det så ut for meg da jeg satte grensen nesten helt ned til det jeg faktisk forbrukte av ressurser og jeg nesten umiddelbart opplevde at sidene mine fikk tregere nedlastingstid – men, det kan ha vært en tilfeldighet. Uansett, jeg synes det er greit å ha litt klaring slik at jeg er sikret nok ressurser til å dekke svingninger i trafikken på nettstedene mine.

Skjermskuddet nedenfor viser først en graf over mitt daglige forbruk, med min- og maks-høyder for ressursforbruket, samt hva jeg bruker akkurat nå. Den neste grafen viser det samme, bare for hele måneden. Hvorfor denne ikke viser maks-verdier tilsvarende de høyder jeg har hatt i min daglige statistikk, er meg dog et mysterium.

Til slutt ser dere en oversikt over alle tidspunktene jeg har endret mengde garanterte ressurser og hvor mye det har kostet meg i hver periode.

Noen fakta om DreamHost P.S.

• P.S. for webserver og MySQL er to adskilte produkter.
• Du får beskyttet CPU og minne.
• Du kan navngi serveren selv.
• Du kan omstarte serveren din selv.
• Det koster én dollar per 10 MB og 10 MHz.
• Du får en unik IP-adresse.

For mer informasjon se DreamHost P.S, DreamHost P.S. Wiki og DreamHost.